http://www.youtube.com/watch?v=3qWIBZTOpsc&feature=related

er det kun jeg som ikke har fått med meg dette? tægga inn i vyner street evt gata paralellt.. gleder meg faktisk til å komme hjem til helsetrøya mi igjen. ja, jeg har seff den obligatoriske neongule.

men i hore for mas

jeg mener. er det mulig å unngå å se seg sjøl i speilet et helt år? dag nr to på fylla med god venn. man kommer hjem rundt fire og greit nok kan man innse at det ble litt vel mye prat igår som holdt noen våkne en halv time., det fikk man selvsagt høre i morges med en streng kommentar fra en annen som selvsagt syntes “FØKKINGSSYND” på den andre og deretter i natt et besøk etter å ha så vidt viska seg inn på kjøkken og opp få streng beskjed om at nå ere faen meg nok og jeg skal opp kl 7(påen søndag det er jug for faan og trengs ikke uansett) og den andre har iallefall blitt vekt  det er jeg sikker på hilden trude. takk. del to: la oss bare nevne. folk kommer hjem ca 0100. bråk og fandens mas akkurat når jeg er på vei til å sovne. det føkker opp og man får ikke sover før 4. evt de herlige morgener man har beste,t deg for å sove til kl 10 00 siden man jobber seint utover natta. man blir selvsagt vekt kl 0730 av mas og hore som roper om matpakker og helvette mens dører smeller og folk maser. er man ikke skulls. vi lo ., hviske lo. tre ganger…..det er så føkking urettferdig. nå er det nok.

en melding i natten fra roberta

drar t hastings i morra….kan bli interessant ifh.t. hvor inntenst jeg haaater enkelte..6386074345678″#¤&

%¤%&¤&W#!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! jeg er lei av å måtte belære hele tida..og enkeltes forsøk på å belære meg..hell-..jeg kommer hjem små full og happy..det er tre folk på kjøkken som spiller kort….et spill for fire…jeg prøver meg på samtale..r er med…mens enkelte kun er inni kortleiken. og enkelte overser meg totalt ..intentionally or unintentionally..det er det som bør belæres…. og velger å fortsette med en bunke på bordet isteden for å begynne spillet på nytt og la meg spille…jeg skal til å gå på rom og sier sarkastisk..let me know når denne runden deres er over sånn at jeg kan være med og da?….og får svaret: HAR DU PAKKA FOR IMORRA DA!?!…jeg sier…ingen fare skal ikke ha med så mye så ordner det imorra…så sier kari traa: jAH ASSA DU MÅ JO HA MED UNDERTØY F>OR TRE DAGER DA LISSOM,, hva faan….JEEEEEESSSSEEEESS...jeg tar mitt eget liv…nei forresten…det er jo tidenes dummeste ting..la værden bli et bedre sted og låse enkelte inne til de har forstått hva de har gjort galt. det gjore di i gamledager og jeg er sikker på at en uke innstengt på gassleserrommet i south funker. hva faan skal jeg på tur for? jeg har nå brukt heeele fem min på å pakke AAAALT det forbanna undertøyet man trenger for to hele dager og sikra meg med musikk. bok og blad for et år i jotunheimen med boris johnsen. skal faan meg ikke få ødelegge min glede av å se havet og være på tur! og blire no sutring og belæringstilnærminger fra babyfittefronten så snæppære og jeg lager scene. kan seff prøve å holde meg understadig beruset mesteparten av tida. vel vel…sutre sutre..men jeg mener..tilogmed barna i afrika hare bedre enn meg (kunne sagt gaza men der går grensa, dårlige minner), jeg mener..de har dårlig med mat..jeg har dårlig mat, de er i varmen, london er fittekaldt plutselig, dems venner er døde, min er tidenes mest irriterende lillesøsterfaan. konklusjon: jeg lider mer! søker om pengestøtte fra redd barna..i meen! come on! im suffering!

herpesutbrudd

Stimulanse. Ikke på utviklingsstudiet, ikke i ungdomsutvalget,  men i studentradioen fant jeg folk. Folk jeg var hypp på å tilbringe masse tid med. Folke som kunne mer enn meg, og som utfordra meg, og som likte meg. Retningenen tiltrakk meg, gjorde at jeg valgte journalistutdanninga tidligere enn jeg hadde tenkt, gjorde at jeg følte jeg gjorde det rette. Ville følge intuisjonen, og ikke minst dit hvor jeg følte meg hjemme. Så hvorfor er jeg så skuffa over så mange her oppe?

faens munnsår

1 runde denne helga

jeg HATER å være på det lille stedet her når det kommer til prosjekter. det er rett og slett umulig å unngå folk du kanskje ikke trenger møte på. nå er jeg forbanna. Jævli sinna. og igjen husker jeg ikke hvordan kvelden endte, men jeg husker forbanna godt hvordan han sjekker opp en seriøst upen lita lokkis jente. Hun var rett og slett stygg. Hva er det jeg har gjort?

Å nå husker jeg. NAUSTET- spiste påmmfri jeg. kosa meg. flott.

ferie igjen..

det har seg sånn at semesteret i england ikke slutter før jul, men man må lide seg gjennom jula med masse bekymringer for så å fullføre arbeidet for eksamen ti dager over nyttår. og i år brukte jeg all energien min på å grue meg til å gjøre noe isteden for å faktisk gjøre det,. oppgavene blei utsatt til de siste dagene og resultaten nokså halvveis. jeg er bare så utrolig lei av skole.. skulle nok egentlig tatt et år med pause før jeg starta i høst, men det er så nedtur. i tillegg til at jeg antagelig ikke hadde giddi å fullføre året etter…

men nå har jeg jo ferie, det burde være givende. det eneste prob. er at når man har jobba inntenst i en ukes tid,. vært sammen med folk hele tida og hatt fullt program døgnet rundt blir det en ufattelig tomhetsfølelse når man plutselig har tid til å gjøre hva man vil. jeg begynner febrilsk å leite etter en hobby.. evt noen som er gira på å være med meg ut. men alle er opptatt med sitt. de fleste har eksamen en uke til. dessuten er jeg lei av alle alternative venner. de vennene man har bare fordi de passa inn akkurat da de dukka opp. de vennene man er venne med bare fordi man trenger venner når man bor i en by der man ikke har et grunnleggende nettverk. jeg orker ikke mere piss snakk. gidder ikke dra ut med folk som synes jeg er vulgær og morsom. jeg er lei av å høre på folks meninger om verden og jeg er iallefall lei av folk som har på seg stygge klær og lurer på om de kan gå sånn.. jeg er lei av å ha mista interessen for det jeg studerer og jeg er lei av å ikke ha et eneste lite prosjekt på gang i denne byen. det er så tørre tider at tanta mi på 50 får mer action enn meg.  jeg er lei av å gå ut på kjipe steder. for om jeg vil på de stedene jeg liker må jeg dra aleine. og dørvakta på crobar er grei nok å prate med han, men vi begynner å gå tom for samtaleemner. dessuten, når jeg er ute og har det morro med klassekamerat skal seff nerdefaan komme og forstyrre.  jeg trenger en hobby.

gammel text som kunne passet like godt inn i år som i fjor

småby-nåija
jeg kan ikke fatte at jeg skal klare å underholde meg selv i denne forlatte byen i hele to uker. jeg har tilbragt ca to dager her og er nå fortvilet og rastløs . jeg trenger underholdning, muligheter til å gå ut når jeg vil og gjerne litt fyrverkeri innimellom. det er natt til mandag. dvs hele fem dager til alternativt forsøk på moro i form av drikke seg full og leite etter mennesker på byen, som i følge min veninne og gammel kunskap, kun er mindreårige og skilte menn i førti åra. det snør og er kaldt. jeg droppet vinterjakka fordi våren hadde kommet til london og prioriterte heller matpakke. hva skal man gjøre i en liten by i norge om vinteren? det er et spørsmål jeg har stilt meg selv utallige ganger, tilogmed når byen har vært full av folk på min egen alder. vel jeg kan gå på kafe. funker max to ganger i uka. jeg kan ta runden i byen og se om det er noe spennende å bruke penger på. dette gjøres illøpet av to timer og jeg innser at byens butikker inneholder det samme som for 6 mnd siden, bare med redusert pris. jeg kan leie norske filmer, siden dette er noe ikke london tilbyr. jeg kan spise. om jeg spiser sakte kan faktisk hele 6 timer i døgnes brukes opp til dette. jeg kan sove lenge om morgenen og se på tv. jeg kan ringe gamle bekjente og ha meningsfylte og hyggelige samtaler om gamledager og været. jeg kan sminke meg, ta på meg noe fint, drikke meg full og late som om det blir gøy å dra ut, men heller bli så full at jeg aldri kommer meg ut og derfor unngå skuffelsen. jeg kan selge sokkene mine på nettet. jeg kan lage en lang liste over ting jeg burde ha lyst til å gjøre, men som jeg etterhvert innser at jeg ikke har lyst til. jeg er inne i den kronisk kjipe fasen av året. den fasen der det eneste man har lyst til er å drikke, gå på byen, gå på konserter, danse i regnet, oppdage nye steder, synge i trappeoppganger med god akkustikk, dele nye ideer med engasjerte grupper. jeg sutrer ikke. bare funderer litt om natta. jeg nyter egentlig roen og ferien min. oslotur venter en gang i neste uke og london venter uansett. jeg klager ikke over denne byen, vender meg bare til det vante-uvante. mål for ukene:
-gå ut og lage en scene.
-unngå å bli arrestert
-være vulgær mot en redd mindreårig
-skrive og sende cv
-sende nødvendige mailer
-gjøre research for neste skoleprosjekt
-kjøpe god norsk burger
-tømme min nyinnkjøpte vodka
-sove om nettene.

pikkfittefaentadettestedet

ok. nå er det nok. nok nok nok. faen i hælvette.

Helgens nedlastningstips: Kardinal Offishall med Set it Off

Noen steder i verden er blått det samme som svart for oss

Jeg har kjent sånn en intens urolighet inni meg de siste dagene, det ble enda verre da jeg kom opp til bygda her igjen. Det var mandag, det var vått, mørkt og forblåst. Jeg var hissig, rastløs og lei av noe jeg ikke kunne ha rukket å bli lei av.

Først ble jeg engstelig for at det var fraværet av fest som var problemet, men jeg har ikke lyst på noe. Ikke øl, ikke sigg, ikke vin. Jeg løp oppover fordi det gjør mest vondt, jeg gikk lang tur med en betrodd venn som lytter, jeg stoppa ikke opp på to timer i håp om å bli sliten og apatisk.

Nå er det igjen ettermiddag, de fryktingytende ettermiddagskomediene går for fullt i stua. Jeg har først lukka døra på kjøkkenet og spist til P1, jeg begynte så  rydde kjøkkenet til null hell da enkelte også skulle lage mat og samtidig helst høre Will and Greg and Dharma and hva faen mens de mekka mat. Forbanna tyr jeg til rommet mitt, og lurer på hvor lenge det skal være sånn en opprørsk stemning i sjela mi. Det må da være håp for at hverdagen ikke trenger å være så hverdag. Det må være et håp om at det ikke er meg det er noe galt med, men de andre. Det må da være et lite håp om at denne slitsomme uroligheten i mellommagen snart forteller meg hva den vil.