voldasc3b8ndag-008

Digg pensum.

voldasc3b8ndag-003

Livlig søndagsstemning i bygda

søndagshelvete

oktober 26, 2008

har spist egg. det hjalp ikke.

hvorfor kan jeg ikke våkne opp og være fornøyd med meg sjøl.

blæh

fotballkamp. jeg må prate med andre, må klage. for alene plager hodet meg.

Fitte.

Jeg kommer inn på dette elendige utestedet, hvis navn prøver å minne om noe eksotisk det virkelig på ingen måte er, og ser bort mr 89 i hjørnet.

Da skal jeg egentlig vært på høyden, være den tøffe og avslappa, vise null anger og bare cruuuise bort, men nei nei nei. Jeg klamrer meg heller på et par stk fra klassen later som jeg ikke ser mr. og heller ikke når han går forbi og jeg får et rart blikk fra han i klassen min som syns det hele er veldig underholdende, heller ikke da konfronteres jeg han. Mulig det skyldes de nye INTENSE bleika stripene i håret.

Raskt sletter jeg nummeret, “yes nå er jeg i sziiiget, rutinert, ikke a kontakt du det skal han gjøre” tenker jeg. For jeg vil jo ha han med hjem igjen jeg vil jo det, FAEN HVORFOR VIL JEG DET. Men jeg vil det.

PLutselig skjønner jeg at han er i ferd med å dra. Raskt finner jeg nr igjen via gulesider (FLÆVVT) og sender en sms som jeg ikke har sett han. Får kjapt svar, er på vei hjem. Jeg har enda ikke sunket dypt nok, så sender en til og enda en. Får svar om at han er på vei hjem ” sorry”. Og for å toppe det hele skriver jeg til slutt ” Trenger ikke unnskylde deg. si ifra. invitert imorgen.”

Så her ligger jeg og ruller meg frem og tilbake. FØKK: Det er ikke JEG som skal sende melding, det er HAN. Og hvorfor i helvette sender jeg melding???Selvom han er 18 trenger vel faen ikke jeg å bli det mentalt også. Dette stedet her tar knekken på meg. Jeg blir urasjonell og desperat.

Det kjipeste av alt er jo at han kan dra ut her uten å si ifra. Han burde vært hypp.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.